The Waste Land

A Waste Time

Går det an å etablere et kritisk begrep om samtidslitteratur?

Hvilke litteraturhistoriske spørsmål kunne det i så fall åpne for?

*

Innenfor kunstkritikken pågår det interessante diskusjoner om begrepet samtidskunst og kunstens samtid. Selv om disse diskusjonene ikke er umiddelbart overførbare til en litterær sammenheng, kan spørsmålet om samtidslitteraturens samtid, forstått som en fiksjon eller forestilling om samtidighet som litteraturen selv er med på å skape, i det minste åpne for problematiseringer av samtidslitteraturens relasjon til sitt eget historiske øyeblikk på et annet nivå enn representasjonens eller samfunnsdiagnosens.

*

I sitt bidrag til e-flux journals utgivelse What is Contemporary Art? hevder Boris Groys at vi, etter oppgivelsen av de store moderne prosjektene som ble lansert i framtidens navn (kommunisme, utopi, modernisme, avantgarde osv.), befinner oss i et historisk vakuum. Men snarere enn å etablere et absolutt brudd med gårsdagens prosjekter, framstår samtiden som en tid for å revurdere og reflektere over disse prosjektene, en tid for tvil, nøling, utsettselse og ubesluttsomhet, ”en kjedelig tid”. I dag erfarer vi ikke nået, hevder Groys, som en overgang mellom fortid og framtid, men som en tid vi er stuck i. Hvis vi for argumentets skyld kjøper Groys’ analyse, kan vi snakke om modernitetens prosjekter som en form for akkumulasjon av tid, en investering i framtiden, utopien eller Verket (These fragments I have shored against my ruins), mens vi – vi samtidige – ”[w]e simply lose our time, without being able to invest it securely, to accumulate it, whether utopically or heterotopically. The loss of the infinite historical perspective generates the phenomenon of unproductive, wasted time.” Groys feirer ødslingen som et overskudd av tid, en uproduktiv og ikke-historisk tid, slik den kan framstå i tidsbasert kunst (video, animasjon osv.). Time based art = art based time. Også litteraturen, særlig visse former for såkalt konseptuell eller post-produktiv litteratur, kan sies å generere spilt tid. Hva er forholdet mellom slik litteratur og Groys’ post-historiske scenario? Er de fastkjørt i det samme nået? Er overskudd og waste to sider av samme sak, samme tid? What branches grow out of this rubbish? Og hva er egentlig spilt tid nå som skillet mellom produktiv tid / arbeidstid og fritid blir stadig mer utydelig? Kan litterære fritidsproblemer (kontra Groys) rehistorisere nået? Hvilke tidspoetiske og tidspolitiske intervensjoner er mulige i virvaret av (sosiale, biologiske, økologiske, teknologiske, kunstneriske, litterære) tider? Hurry up please it’s time? Vennligst skynd Dem vi skal lukke?

- Rett Kopi, 2012 / Tilbake